Et fremragende blogindlæg af Martin Bruteig på Aksjefokus om shortning.
Innføring og anvendelse av shortsalg
september 2020 Martin Bruteig
"Det er få emner i finans som er så omdiskutert som shortsalg. Forståelig nok kan det vekke sterke følelser for enkelte om en markedsaktør har satt en short i et selskap du har aksjer i, og har stor tro på. Det samme kan sies for de som jobber i og leder et selskap som blir «angrepet». Kanskje spesielt i de enkelte tilfellene hvor større fond tar en stor shortposisjon og publiserer sin analyse på Twitter, kjent som «Guerilla Shorting». Dette er noe kvartetten Citron Research, Hindenburg Research, MuddyWaters og Wolfpack Research har gjort til sitt varemerke.
Enkelte går så langt som å mene det ikke burde være lov, fordi de oppfatter at det kan lede til markedsmanipulasjon.
På den andre siden har du aktører som mener at shortsalg er samfunnsnyttig. De mener at verdsettelsen i markedet blir bedre, bidrar til økt likviditet, og enkelte har fått et monetært incentiv for å avdekke regnskapsjuks eller svindel.
Bakgrunnen for at jeg har valgt å skrive om shortsalg er fordi minst én av mine long tabber kunne vært unngått, hadde jeg forstått hvordan shortselgere tenker. For å bli en bedre investor er det helt nødvendig å anvende omvendt tankeprosess. Jeg tror derfor dette innlegget vil være vel så nyttig for de som ikke driver med shortsalg.
I dette innlegget skal du få en grundig innføring i fundamentalt shortsalg i teori og praksis.
Shortsalg
Helt grunnleggende betyr det å være short å satse på kursnedgang. Det er flere måter å få satt en short-posisjon. Den vanligste metoden å gjøre det på er ved å låne aksjer av en bank/meglerhus for deretter å selge disse i markedet. Om du ikke får lånt aksjer av en motpart, vil du heller ikke få solgt aksjen short. Den mest tradisjonelle måten å shorte på gjøres eksempelvis ved at Investor A låner 1000 aksjer i ABC A/S, for deretter å selge disse for 50,- i markedet.
Investor A vil nå sitte med -1000 aksjer og en sum i depoet på 50.000, for aksjene som er solgt. Shortposisjonen lukkes typisk ved at Investor A kjøper tilbake aksjene i markedet. Om Investor A lykkes med å kjøpe tilbake aksjene på 40,- vil vedkommende ha tjent 10.000,- på denne handelen eksklusive kostnader (kurtasje +rentekostnader).
Skulle derimot Investor A være så uheldig at ABC A/S stiger til 125,- vil tapet være på 75.000. I det scenarioet ville tapet overstige det investerte beløpet. Om en longposisjon utgjør 10% av porteføljen og halverer seg vil den utgjøre 5%, gitt alt annet likt. I en situasjon der en shortposisjon dobler seg, vil den alt annet likt utgjøre en dobbelt så stor posisjon i porteføljen. Tabber eller posisjoner som går mot deg blir større. Dette risk/reward eksempelet er kun en av flere årsaker til at shortsalg er meget krevende. På grunn av denne «dårlig» risk-reward blir naturligvis også nødt til å benytte stop-loss.
Kostnader
I og med at Investor A har lånt aksjene, må det betales renter for lånet av disse aksjene. Renten avhenger av volatilitet og tilbud/etterspørsel. I juni 2019 var den årlige renten 140% for å låne aksjer i Tilray Inc. Dette var på grunn av høy etterspørsel fra shortere og en helt ekstrem volatilitet. I og med at renten som betales for å sette short posisjoner kan være såpass høy holder det ikke å ha rett kun i retning, men i tillegg er man avhengig å få timingen rett.
I tillegg til rentekostnader for lån av aksjer, kommer det også som regel engangsavgift og kurtasje.
Utbytte
Dersom du er short når ABC A/S går ex-ubytte faller kursen normalt tilsvarende som utbetalt utbytte. Lånetaker blir dermed pliktig til å betale utbytte til vedkommende som har lånt ut aksjene. Teknisk sett vil utbytte være et beløp du vil skylde din megler, skulle du være short en utbytteaksje på ex-utbytte.
Dekket og Udekket Shortsalg
Dekket shortsalg foregår ved at man låner aksjene av en bank/meglerhus før man selger short, som beskrevet. Udekket også kalt nakent shortsalg betyr at du selger aksjen short, uten å ha sørget for å låne aksjene på forhånd. Det betyr i teorien at du kan selge aksjer som faktisk ikke eksisterer eller er tilgjengelig for tilbakelevering på et senere tidspunkt.
Selskaper med en lav fri flyt av aksjer, høy volatilitet og stor interesse for shorting er selskaper hvor naken shorting har kunnet forekomme, selv etter at det ble forbudt. Selv om dette er ulovlig, mener enkelte markedsaktører at det bidrar til å øke likviditeten og bidra til en bedre verdsettelse. I USA ble nakent shortsalg ulovlig i kjølvannet av finanskrisen (SEC Issues New Rules to Protect Investors Against Naked Short Selling Abuses). Naken shorting kan være skadelig, dette gjelder primært mindre børsnoterte foretak som må hente penger i markedet samt finansforetak under press. Det var i kjølvannet av dette at nakents shortsalg ble forbud etter finanskrisen.
Derivater
Det er heller ikke uvanlig å foreta shortsalg ved å benytte seg av put-opsjoner (salgsopsjoner). Dette er en av metodene Jan Petter Sissener har benyttet for å få eksponering i den mye omtalte «Tesla-shorten». Put-opsjoner blir typisk benyttet for å hedge en portefølje mot markedsfall. Alternativt om en investor/spekulant er av den oppfatningen av at en aksje eller indeks skal falle i nærmeste fremtid vil put-opsjoner være en utmerket måte å få den eksponering på.
Ved å benytte put-opsjoner blir nedsiden i shorthandelen begrenset til 100%, og mange spekulanter/hedgefond benytter derfor put-opsjoner for å forsøke å kontrollere nedsiden. Du tenker kanskje som de fleste, så smart! Det må være en mye bedre måte å få ønsket eksponering på, så slipper jeg å ha ubegrenset nedside.
Så enkelt er det ikke. Utfordringen ved å benytte denne type derivater er at du må treffe både på aksjen og timing. Bare det å treffe på aksjen er vanskelig nok i utgangspunktet.
Fordeler:
Kan selges underveis før den forfaller verdiløs.
Ingen marginkrav.
Lave kapitalkrav.
Tapet er begrenset til opsjonspremien.
Potensielt lavere risiko enn ordinært shortsalg.
Kan være et godt verktøy for å iverksette trading strategier og hedging av porteføljer.
Ulemper:
Premie for å kjøpe opsjonene av utsteder (market maker). Premien varierer med volatilitet, varighet og etterspørsel. På Oslo Børs kan man generelt anta at man ikke har en edge som retail-investor, fordi opsjonspremien generelt er for høy.
Potensielt større svingninger enn å låne aksjer for shorting i og med at opsjonene er et derivat av underliggende.
I tillegg til å treffe på selskapet, må du i tillegg treffe med timing.
Dårligere likviditet, særlig på Oslo Børs.
Større spreader, og kan være krevende å få kursinformasjon.
Mer komplisert enn vanlig shorthandel.
Du mister tidsverdien på opsjonene. Uten unntak må du ha timingen på din side.
Majoriteten av opsjoner forfaller verdiløse.
Salgsopsjon - Avkastning
Det følgende eksempelet er hentet fra heftet til Oslo Børs, Alt om Derivater. Investor A kjøper 10x salgsopsjoner med innløsningskurs 70 i selskap ABC A/S. ABC70PUT. Opsjonspremien er NOK 3. For 3.000 har Investor A eksponering mot 1000 aksjer i ABC A/S, frem til utløpsdatoen.
Scenario 1 og 2 illustrerer at Investor A vil innløse salgsopsjonen dersom aksjekursen er under 70. I og med at opsjonspremien er 3,- vil Investor A innløse opsjonen på kurser mellom 67-70, med tap mindre enn selve opsjonspremien. På kurser over 70 vil Investor A tape hele innsatsen, og naturligvis ikke innløse, i og med at det ikke er en forpliktelse.
Scenario 1:
Innløsningskurs: 70
Aksjekurs: 60
Opsjonspremie: 3
= Gevinst pr aksje: 7
Avkastning: 7.000 ≈ 233%
Scenario 2:
Innløsningskurs: 70
Aksjekurs: 50
Opsjonspremie: 3
= Gevinst pr aksje: 17
Avkastning: 17.000 ≈ 566%
Scenario 3:
Innløsningskurs: 70
Aksjekurs: 70+
Opsjonspremie: 3
Avkastning: -3000 ≈ -100%
Whitney Tilson om opsjoner:
«Don't use options. The problem is that you have to be right on the timing and the stock. Just getting the stock right is hard enough. The vast majority of options expire worthless»
«Options are like heroin. They feel soooo god, but they'll kill you»
Shortskvis
Shortskvis er mye omtalt, men faktisk et relativt sjeldent fenomen. Årsaken til at det ofte blir nevnt er sannsynligvis fordi det er veldig spektakulært når det først forekommer. En shortskvis er et resultat av shortselgere som kjøper tilbake aksjer for å dekke sine posisjoner. Dette skjer gjerne når margin-kravene ryker (margin calls) og det blir utløst tvangskjøp eller nye stop-loss på vei opp. Det kan bli signifikante kursutslag om det er få tilgjengelige utestående aksjer, stor short-interesse og høy rente for å låne. Seadrill steg nærmere 200% på noen få dager i mars 2016, mens Volkswagen steg omtrent 500% på to dager, og var til og med verdens mest verdifulle selskap for en liten stund i 2009.
En shortskvis kan oppstå på flere måter, hvor dette er noen av de vanligste årsakene:
Utlåner trekker tilbake stort antall aksjer
Lite likviditet
Oppkjøp
Crowded trade (Tesla?)
Læs meget mere......
https://aksjefokus.no/shortsalg/
[image: 86810_Skaermbillede_2020_09_16_kl._19.18.36.jpg]
